Spåtind er en fantastisk topptur med barn og hund.
| Topptur | 1414 moh | 14 km | Vanskelighetsgrad: middels | Tid: 6,5 timer | Område: Spåtind er en fantastisk topptur med barn og hund | barna å gå fra Lenningen til spåtind | Spåtind | Lenningen | Hugulia | Synnfjell | Innlandet
Ønsker du å prøve deg på en topptur, anbefales det å ta med barna å gå fra Lenningen til Hugulia via spåtind.
Vi har hatt mange fine turer i Synnfjell, og i sommer bestemte vi oss for å pakke telt, og turutstyret vårt for å overnatte på Spåtind. Terrenget i Synnfjell passer fint for hele familien, og det å ta med Barna å gå fra Lenningen til Spåtind er en flott tur. Ett annet alternativ er å ta med barna og gå fra Hugulia til Spåtind. Utsikten fra Spåtind kan sammenlignes med Gaustadtoppen. Det er ikke mange topper i Norge du har så vid utsikt som du har fra disse 2 toppene.
Kan man gå til Spåtind med barn? Ja det er mange stier til Spåtind, og alle passer for barn.
Hvordan kommer man seg hit?
Fra Oslo kjører du Rv 4 opp til Brandbu. På Brandbu så tar du av og fortsetter på Fv 34 langs Randsfjorden opp til Fluberg. På Fluberg så tar du inn på Fv 33 og denne følger du til Dokka. Fra Dokka så skal du følge 250 opp til Torpa. På Torpa så tar du av til venstre, og følger denne veien helt til du kommer til Hugulia. Her går veien over til å bli Grusvei. Når du har passert fegrinda, så kommer du til en rødekors parkeringsplass på høyre side. Her kan du parkere og gå tilbake til Fegrinda, her kan du følge skiløypa opp til Hugulitjernet, evt følge veien opp, også følge veien som går rundt vannet, også gå inn på en rødmerket sti etter vannet. (Se bilde).
Synnfjell
Etter å ha funnet parkeringsplassen ved Lenningen, er det bare å begynne å gå. Stiene i Synnfjell er tydelige og enkle å følge og du er kjapt over tregrensa. Det er nesten umulig å gå seg bort i Synnfjell. Dette gjør det lett å ta med barna å gå fra Lenningen til spåtind, og det er trygt å la de kjenne på mestringsfølelsen ved å gå litt alene på fjellet.
Vi møtte mange mennesker på turen så det er tydelig at det er mange hytter i området og ett mye brukt tur terreng.
Vi fikk også høre at det er ett godt jaktområde for småvilt og mange fine fiskevann og prøve fiskelykken i.
Kuling løp forran oss i langline stort sett hele tiden og det gikk veldig bra. Vi trengte ikke bekymre oss for at han plutselig ble borte iogmed at man har ett godt overblikk. Kuling løper aldri langt vekk fra flokken sin og dette er en positiv ting med Dansk Svensk Gårdshund. Kuling venter på siste tropp når vi deler oss 2 og 2 og passer på at alle er med.
Vi har aldri opplevd at Kuling har stukket av når vi slipper langlina på bakken, men vi stoler selvfølgelig ikke hundre prosent på at han ikke hadde løpt etter hare eller sau. Langlina er enkel å tråkke på hvis vi ser f.eks. husdyr.
Det er mye sauer i Synnfjell, og når det er husdyr i ett område så slipper vi aldri Kuling eller Bonzo løs.
Lenningen til Spåtind eller Hugulia til Spåtind?
Vi gikk en tur i sommer hvor vi gikk fra Lenningen til Spåtind. Vi syns at turen var så bra at vi gikk turen en gang til i høst. Da valgte vi å gå motsatt vei. Begge turene er like bra, men fra Lenningen har du en fantastisk utsikt til Langsua og Jotunheimen stort sett hele veien.
Fra Hugulia til Spåtind.
Vi gikk fra Hugulia til Spåtind, og fra vi passerte Hugulitjernet tok det ikke lange stunden før vi var oppe på første toppen. Vi kunne allerede se både Spåtind og Høgkampen.
Det var knallvær, og det gir alltid motivasjon når man kan se målet. Stiene delte seg flere steder, og vi valgte en rute som gikk via Smørbukktjern. Smørbukktjern viste seg å være ett ganske stort tjern. Siden det ikke var noen andre der bestemte jentene seg for å ta ett bad. Kuling syns dette var en god ide, og løp ut i vannet så fort muligheten bydde seg.
Vannet var overaskende varmt, så jentene koste seg lenge før det ble på tide å gå videre.
Vi valgte å gå opp på en stor kolle ved siden av vannet mens jentene badet, og herfra så vi at vannet hadde hjerteform.
Toppen av Synnfjell, Spåtind
Turen videre mot Spåtind var bratt fra smørbukktjern men etter en halv times tid stod vi endelig varme og svette på toppen. og for en utsikt det var. Fra spåtind kan man se mot f.eks. Jotunheimen, Dovre og Rondane. Vi kjente igjen flere av toppene vi har gått til, f.eks. Rundmellen, skarvemellen, Snøhetta og Skaget. Det var nydelig å sitte der og nyte utsikt, matpakke og kaffen. Vi fikk sitte ganske alene, ettersom klokka var blitt mye. Men å telte på toppen gikk vi bort ifra fordi det blåste en del, og var myyyye stein.
Men vi kunne konkludere med at Spåtind er en fantastisk topptur med barn og hund.
Vi bestemte oss for å gå en annen vei ned til en topp som het Høgkampen. På veien ned hørte og så vi betydelig mere sau enn vi gjorde opp. De var ganske sky, og likte overhodet ikke bikkjer, så de jagde oss ett par ganger. Ved foten av høgkampen var det også ett vann, og her var det helt perfekt å slå opp teltet.
Det kunne nesten ikke bli mer idyllisk med ett lite fjellvann på den ene siden, og solnedgangen på den andre siden. Da var det bare å finne frem kortstokken og nyte stillheten i fjellet. Vi varmet oss på litt real turmat.
Bål ble det ikke denne gangen fordi det var bålforbud, men vi holdt varmen med ulltøy og gode soveposer igjennom natten.
En ny fin dag på turen fra Hugulia til Spåtind !
Vi våknet opp til en ny fantastisk dag, og tok fatt på turen over til Lenningen etter Frokost. Vi var heldige og fikk se 4 ryper og en hare på turen dit. Veldig morro, og Kuling reagerte ikke engang. Vi vet egentlig ikke om han så de engang. Den bikkja har verken luktesansen eller synet på stell ihvertfall.
Vi så også at fisken vaket i ett par av vannene, så det kunne blitt fisk hvis vi hadde tatt med oss fiskestanga. Det er noe vi kan gjøre neste gang, jentene elsker sprøstekt ørret med smør på flatbrød.
Vi var veldig fornøyd med turen til Spåtind, et fjell vi garantert kommer tilbake til.
Tilbake for å ta med barna å gå fra Lenningen til Spåtind
Og det gjorde vi. Samme høst tok vi turen tilbake for å ta med barna å gå fra Lenningen til Spåtind.
Vi besøkte Spåtind Høyfjellshotell, som ligger på andre siden av Synnfjell i forhold til der vi parkerte i sommer. Det var ett koselig hotell som dessverre slet etter Corona og etterhvert dyre strømutgifter. Det er synd å se så fine steder gå tapt pga økonomiske kostnader. Kuling og Bonzo kunne selvfølgelig være med. De fikk tilogmed hilse på en nydelig hund som «eide» hotellet og passet på at gjestene hadde det bra.
Turmuligheter 🙂
Etter frokost pakket vi sekken og kjørte ca 30 minutter til Lenningen. Det var mange hytter på denne siden av fjellet også, men mindre folk på veien til Spåtind. Det kan være fordi de nok var flere turmuligheter på denne siden av fjellet. Du kunne bl.a. gå til røsjøkollene, Rundtjernkampen, og hvis du er villig til å kjøre ett stykke, Skarvemellen/Rundmellen eller Skaget for å nevne noen. Det var også muligheter for å være med på rideturer på denne siden.
Ny tur som gikk fra Lenningen til Spåtind !
For noen farger fjellet viste frem på turen. Helt magisk.
Man kan bare gå i egne tanker, og la ungene fly fra deg fra Lenningen til Spåtind. Og det gjorde de. Det var brattere og mer krevende og gå denne veien, men opp skal man og etter ca3 timer stod vi atter en gang på toppen. På toppen kunne vi nok en gang nyte utsikten sammen med matpakka og en kaffekopp. Bikkjene var fornøyd, og ungene hadde fått ut litt energi.
Vi så ikke hverken rype eller Hare denne gangen, men vi så ett par ravner fly forbi og noen lemen som pilte rundt bena på oss.
Spåtind høyfjellshotell.
Vel nede på hotellet var det godt å slappe av med en varm dusj og litt biljard før middagen.
Dessverre måtte Spåtind høyfjellshotell legge ned driften høsten 2022 pga for for høye strømpriser, rett i etterkant av en krevende periode med Covid. Men vi er takknemlige for å ha opplevd denne lille perlen av ett sted og takker for god mat og service.
Spåtind og Synnfjell leverer også vinterstid.
Vi har nå også forsøkt oss med ski i Synnfjell, og vi må si dette er nesten ett enda bedre turmål på vinteren, med fantastiske skiløyper og ett landskap som virkelig er verdt turen.
Har du lyst til å se flere bilder fra turen, besøk gjerne vår Flickr konto.