Hoggorm i Finnemarka, en opplevelse for oss alle.
| Hoggorm | Finnemarka |
Vi møtte på en fin hoggorm på den siste turen vår til Finnemarka.
Vanligvis så er det jo så vidt vi rekker å se de før de forsvinner ut i skogen, men denne var vi så heldig at lå og sola seg uten å prøve å komme seg unna.
Det var moro og se hvor mange som kom til for å få tatt en titt på ormen. Mange av de var nok i utgangspunktet var redd for orm, men de var like fullt fasinert av muligheten til å få oppleve denne hoggormen.
Flere av de som var redde for orm, kom og lurte på om vi kunne ta bilder av den for de, noe vi selvfølgelig gjorde.
Den lå på en smal demning ved gamledammen i Finnemarka, og det var ingen som ville prøve å utfordre den i forhold til å passere. De som ville forbi valgte steinfyllinga på nedsiden av demningen.
Når noen ble for nærgående så freste ormen høylytt. Jeg var ikke klar over at hele hoggormen blåste seg opp, nesten som en ballong for så å slippe ut lufta igjen. Dette så vi heller ikke før vi kom hjem og så på filmene i ettertid. Dette var moro å se på.
Hoggormen ville ikke forstyrres!
Hoggormen forsøkte aldri å bite etter noen av de som gikk forbi, til tross for at noen nok kom nærmere enn den likte. Men den sa som sagt i fra at den var der.
Hoggorm er vanligvis fra 50 à 70 cm, og denne var nok ikke langt unna 70 cm i lengde, så denne var voksen. Den hadde ett tydelig siksakbånd på ryggen, og egentlig veldig fine tegninger i fjeset.
Hoggormen liker seg i jordhuler og steinrøyser, og liker ikke å bevege seg langt unna skjulestedet sitt. Rett på nedsiden av demningen så var det en stor steinrøys, så jeg antar at det var her den bodde til vanlig. Hoggormen spiser både mus, fugl, firfisler og padder. Jeg vil tro at den finner det meste av dette i matfatet rund gamledammen og demningen. Giften til hoggormen er jo sterk nok til å drepe små byttedyr umiddelbart.
Vi går stadig vekk på hoggorm, men vi har aldri opplevd å bli bitt. I noen tilfeller så har vi til og med opplevd at både bikkja og kanskje en eller 2 av oss andre har gått over hoggormen før vi har oppdaget den. Da er det nesten rart at den ikke har hogd til på noen av oss. Vi bruker uansett som regel tursko med god støtte oppover ankelen, slik at vi har noe beskyttelse mot bitt. Gifttennene til hoggormen er forholdsvis små, kanskje 3-4 mm, så det er ikke så mye som skal til før man er godt beskyttet.
Vi må uansett passe på, ikke minst med tanke på Kuling (Bikkja vår). Hoggorm bittet kan jo forårsake alvorlige reaksjoner hos mennesker og hunder.
Hoggormen er en god svømmer.
Etter en liten stund forsvant hoggormen ut i vannet. Hoggormen er en god svømmer, og brukte litt tid på å finne ut hvor den skulle.
Etter en stund så valgte hoggormen å legge seg inn under en liten bro på demningen. Jeg antar at den er vant til å søke tilflukt her hvor ingen kan se den med mindre de vet at den ligger der.
Hoggormens adferd.
Hoggormen er fredet etter viltloven i Norge, så det er ikke lov til å drepe den.
Bruk heller tiden på å beundre den på trygg avstand hvis du skulle være så heldig å komme over en når du er på tur. Hoggormen kan ha flere fargekombinasjoner, så ikke anta at det f.eks. er buorm du kommer over hvis du ser en svart orm. Vær heller på den trygge siden hvis du ikke er helt sikker på hva slags orm du har kommet over.
Hoggormen ønsker faktisk ikke å bite deg, men den satser på at kamuflasjen sørger for at du ikke ser den. På denne måten regner huggormen med å få være i fred. Den vil faktisk kun prøve å bite hvis den blir overasket, provosert eller ikke har noen fluktvei. Når den hveser er dette siste advarsel til deg, slik at du får muligheten til å komme deg unna. Hvis den skulle forsøke å bite så er bittet lynraskt. Hoggormen går normalt i hi i september eller oktober, og jeg vil tro at dette var siste muligheten vi hadde til å se orm i år.